154. Kulturstien, Spildra

Informasjon hentet fra Ut i NORD boka Høyt og Lavt - Vakre turer i Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy
Informasjon hentet fra Ut i NORD boka Høyt og Lavt - Vakre turer i Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy
Informasjon hentet fra Ut i NORD boka Høyt og Lavt - Vakre turer i Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy
34
Besøk
6,01
km en vei
5
moh.
grønn
Turbeskrivelse

Fra kaia i Dunvik følges grusvei til Rappvika. Herfra starter stien som følges ut til turmålet. Pass på å finne rett sti. I området finnes en rekke kultur- og fornminner. Det er i gangsatt et eget prosjekt med å skilte disse.

Sametinget.no skriver dette om kulturminnene på Spildra:

Spildra kultursti

Spildra kulturminnesti tar deg gjennom det gamle kulturlandskapet på Spildra. Spildra er ei øy i Kvænangen kommune i Troms og Finnmark.

For noen år siden mottok Sametinget en henvendelse om at samiske kulturminner var truet. Det ble da igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Troms fylkeskommune og Spildra grendelag. Målsettingen var todelt; å etablere en kultursti, samt å gjennomføre nødvendige sikringstiltak. Flere av kulturminnene var truet på grunn av ferdsel. Det ble lagt særlig vekt på å sikre bjørnegravene.

Det ble 2018 tilrettelagt en kultursti som formidler mange ulike historier på øya. Kulturstien er omtrent 4 km lang, og fem lokaliteter er tilrettelagt. Det drives småskala turistvirksomhet på øya. Kulturminnene inngår som en naturlig del av virksomheten. Kulturminnene er derfor også en økonomisk ressurs for lokalsamfunnet.

Gjennom vandringen kan en få kjennskap til hvordan folk har bodd og brukt landskapet gjennom flere tusen år. Det særegne ved Spildra er alle sporene som gir innblikk i samenes trosoppfatning, riter og gravskikker. Øya har store steinurer. I disse finnes bjørnegraver, urgraver og offersteiner. Det karrige, men likevel dramatiske landskapet, viser vei til den førkristne samiske religionen. Kanskje var valg av gravstedet i bergsprekker og urer en måte å sikre at den døde kunne passere til den underjordiske dødsverdenen. Offersteinene sikret kontakt til gudeverden for god jakt og fiskelykke - og kanskje helt andre ting. Bjørnen har vært et betydningsfullt dyr for samene. Bjørnen ble derfor gravlagt på samme måte som menneskene.   

Kulturminnene er lokalbefolkningens synlige historie i landskapet. Det er viktig at lokalbefolkningen føler eierskap til den rike historien. Et stort lokalt engasjement  utgjør et godt vern for kulturminnene.

Kulturmiljøet

På Spildra finnes et av de rikeste kulturmiljøene i Troms fylke, med stor tidsdybde, stort antall og rik variasjon av kulturminner. De eldste sporene er fra eldre steinalder. Fra yngre steinalder finnes det en rekke hustufter nesten i hver eneste bukt rundt hele Spildra. Her er også funnet spor av Kjelmøy-keramikk, funn som dateres fra 800-0 f.Kr. Vi finner også flere rektangulære, store hustufter fra tidlig metalltid.

Gammetuftene kan deles inn i to grupper, de runde og de firkantede. Den første gruppen reflekterer det samiske veidesamfunnet slik det fremsto fra tida litt før Kristi fødsel og frem til 1600-tallet. Det var en nomadisk tilpasning basert på fangst og fiske. Runde tufter var et uttrykk for den særegne samiske arkitektur; beallje-gammen. Vi finner sporene etter disse samlet i klynger på Spildra og på Sørstrømmen, noe som nok reflekterer at disse to stedene var sentra i hvert sitt siida-samfunn. Samtidig finner vi også spor som muligens vitner om langvarig kontakt med det norrøne samfunn lenger sør. En større nausttuft og en sannsynlig norrøn grav på samme sted, er begge datert til perioden 200-400 e. Kr. og vitner muligens sammen med mange kokegroper for spekk (hellegroper) om et langvarig handelssamkvem med det norrøne samfunn.

Det store antall samiske gravfunn langs hele sørsiden av Spildra samt de seks bjørnegravene tyder på at øya har hatt en særskilt betydning i samisk religiøs sammenheng. Dette inntrykket forsterkes også av offersteinene Arahavde (Kirkehammeren) og Bahppageadgi (Prestesteinen) samt de lokale beretninger som knyttes til disse. Særlig iøynefallende er de fire bjørnegravene som ligger samlet på et lite område i fjæra ved Skagedalen - ikke langt unna Prestesteinen.

Er turen skiltet?
Ja

Er turen merket?
Ja

Bestill årets krus i nettbutikken

Løype på kart

Last ned GPS-fil

Flest besøk 2022

Navn Besøk
Magnar Solbakken 1
Johanne Båtnes 1
Bjørnulf Håkenrud 1
kjell henriksen 1
Chris Pedersen 1
Isak Johnsen Steinsvik 1
Fred -Einar Jørgensen 1
Herman Johnsen Steinsvik 1
Morten Steffensen 1
Svein Roger Mikkelsen 1

Besøkslogg

Dato Antall besøk
27. aug 1
21. aug 1
14. aug 2
13. aug 4
07. aug 1
01. aug 1
31. jul 1
30. jul 2
29. jul 2
24. jul 1