91. Bievlajávri, Skardalen

Bievla, eller tidlig bart som det betyr på samisk, er et område for reinkalving. Det er lange tradisjoner for reindrift i Skardalen- helt tilbake til førkristen tid, før finnemisjonen etablerte seg seg i Lyngen-området på rundt 1700-tallet. Samene oppfattet naturen som besjelet. Ånder hersket over alle viktige steder i naturen, og naturen var fylt av makter eller krefter man måtte forholde seg til.

Nissonašgállu er en av 30 samiske offerplasser i Kåfjord, og Lyngen. Du ser tydelig offersteinen på venstre side rett etter slagghaugene fra gruvedriften tidlig på 1900-tallet. Nissonašgállu kan forstås som en slik «liten mor» eller kvinne, som fikk små gaver for trivsel og helbredelse for reinflokken (simmelflokken) og for sommersiidaen. En sentral tanke innenfor den reindriftssamiske etikken er forestillingen om naturen som gir og tar. Dette kan forstås som et offer.

Parkér bilen ved avkjøringen langs E6 i Skardalen. Følg turbeskrivelsen til Skardalsgammen ( 5,5 km). Turen går opp etter tydelig sti langs elven cirka 3 km til du kommer til restene etter den gamle gruvedriften. Fortsett 2,5 km til du ser Skardalsgammen på din venstre side. Gå så videre mot elva som kommer ned fra Bievlajávri -litt over 1 km. Det anbefales å holde mest mulig ned langs Skardalselven inn mot Bievlaelven, da det er mye myr fra gammen og til du begynner den bratte oppstigningen til Bievlajávri. Følg stien som går opp brattstigningen til vannet. Oppstingningen er på vel 1 km, og er også den bratteste delen av turen. Turkassen finner du på en liten høyde forran vannet. Turen fra start til gammen er merket blått. Fra gammen til Bievlajávri er merkingen rød.

Vannet Bievlajávri er et av to mystiske fiskefenomener i Kåfjord kommune. Først på 70-tallet forsvant fisken fra Olderdalselven, mens de lokalkjente observerte en massiv fiskedød i Bievlajávri i 2004. Det ble observert død fisk flytende i vannet dette året. Fisken hadde belegg på gjellene på grunn av utfelling av jern, også kalt «okerutfelling» (noe som skjer ved at toverdig jern (Fe2+) som kommer i kontakt med luft, kan oksideres til treverdig jern (Fe3+), som deretter felles ut som jernhydroksid (FeOH3)). Bergartene rundt Bievlajávri er metallrike, og man vet det har det vært utvunnet kobbermalm på 1900-tallet- både i Skardalen og Kåfjorddalen.